På kveldstid søndag 7. september får vi oppleve et spektakulært skue når en totalt formørket (og trolig rød) måne vil stå opp i øst. Tidspunktet og omstendighetene gjør det denne gangen mulig for svært mange mennesker å oppleve dette flotte fenomenet!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia

Den totale måneformørkelsen blir synlig fra hele landet og de fleste får dermed gleden av å se en formørket måne stå opp. Men dersom du bor i Øst-Finnmark kan du få oppleve hele totaliteten, mens folk på Svalbard må nøye seg med de avsluttende delvise fasene. I likhet med formørkelsen 14. mars i år, kan denne formørkelsen bli et spesielt imponerende skue fordi Månen står lavt over horisonten (objekter som står lavt på himmelen oppleves nemlig som større og mer imponerende enn de virkelig er) under deler av formørkelsen.

Vi er nå inne i en tid med mange himmelbegivenheter: 11. og 12. august opplevde vi flere planetsamstillinger og samtidig stjerneregn, og 12. august neste år inntreffer en over 80 % stor formørkelse i hele landet – i deler av Spania og Island blir den til og med total!

Hva skjer under en måneformørkelse?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.

Det kan være flere år på rad uten måneformørkelser, men deretter kan det inntreffe flere slike fenomen i løpet av relativt kort tid. Den forrige måneformørkelsen som var synlig i Norge, inntraff 14. mars, men da gikk Månen ned før formørkelsen rakk å bli total.

Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Selv under totaliteten blir Månen normalt ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der Solen enten er i ferd med å gå opp ned – dette er et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler alle Jordens soloppganger og solnedganger!

Formørkelsen 28. september 2015 sett fra Månens overflate. Den røde ringen er Jordens atmosfære som blir opplyst av sollyset. Animasjon som viser formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Månens ekvator.
Illustrasjon: Wikipedia /Tomruen, animasjon: Sannes & Ødegaard

Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære. En sjelden gang blir Månen grå og spesielt lyssvak under formørkelsen. Dette skyldes støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen.

Når formørkelsen er delvis, befinner bare deler av Månen seg inne i helskyggen fra Jorden. Vi kan da se den krumme randen av jordskyggen som beveger seg inn over måneoverflaten, og den mørke delen av Månen får ofte et rødlig preg.

Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Wikipedia/Sannes & Ødegaard

Formørkelsen sett fra Norge

Måneformørkelser gjennomgår flere faser etter hvert som Månen beveger seg inn og ut av skyggen fra Jorden. I dette tilfellet er formørkelsen allerede i gang og har rukket å bli total, før Månen står opp i Norge. Formørkelsen begynner kl. 17.28 i det Månen begynner å bevege seg inn i halvskyggen fra Jorden, men dette blir ikke synlig for oss. Først en halv times tid senere kan man fra Jorden ane at «noe» har skjedd med Månen. En time senere, kl. 18.27, kommer Månen inn i helskyggen fra Jorden, og en delvis fase oppstår. Disse to fasene er ikke synlig fra Norge. Det er heller ikke starten på totaliteten (når hele Månen er inne i helskyggen fra Jorden) som starter 19.30, er dypest 20.11 og slutter kl. 20.52.

I Oslo kommer Månen opp 19.59, Bergen 20.20, Trondheim 20.07, Tromsø 19.51, Kirkenes 19.07 og Longyearbyen 20.57.

Dette betyr at i nesten landet vil vi oppleve at Månen er totalt formørket ved oppgang. Unntakene er som nevnt over Øst-Finnmark der også starten av totaliteten blir synlig, og Svalbard der totaliteten slutter 5 minutter før Månen blir synlig.

Den etterfølgende, delvise fasen der vi kan se Månen gradvis bevege seg ut av den krumme jordskyggen, blir synlig i hele landet – inkludert Svalbard.

Siden Månen til å begynne med står lavt i østlig retning, er det viktig å ha fri sikt for å kunne oppleve mest mulig av fenomenet, uten hindringer som åser, vegetasjon og bygninger. Som nevnt vil fullmåner som står lavt på himmelen virker spesielt imponerende for oss, og en formørket måne som står opp, kan derfor bli et virkelig flott og minneverdig skue!

I deler av landet (bl.a. Trondheim) står Månen opp like før Solen går ned, og dermed kan vi faktisk se både Solen og den formørkede Månen samtidig! I Trondheim varer dette rundt 4 minutter dersom man har perfekt sikt både i østlig og vestlig retning.

Tider for formørkelsens ulike faser (norsk tid):

Dette bildet ble tatt midt i den delvise fasen under måneformørkelsen 28. september 2015. Søndag 7. mars kan den avsluttende delvise fasen komme til å ligne på det vi ser her.
Foto: Anne Mette Sannes

Film (39 sekunder): Formørkelsen slik den kan bli mulig å se fra Sør-Norge. Den vil trolig enda mer spektakulær med øynene siden Månen er så stor og til dels står lavt over horisonten. Animasjon: Sannes & Ødegaard

Måneformørkelsen viser hvordan vi kan finne liv på fjerne exoplaneter

Som nevnt er det forholdene i jordatmosfæren som bestemmer hvilken farge og lysstyrke Månen får under formørkelsen. I tillegg til den vanlige, men svært iøynefallende rødfargen og i sjeldnere tilfeller gråtoner, kan man i kortere perioder observere blåfarge som følge av sollys som passerer gjennom Jordens ozon-lag. Det varierer hvor synlig dette er, men det kommer oftest lettest frem på bilder når kontrastene justeres.

Denne bildesekvensen fra en total måneformørkelse i 2015 viser et blått bånd på utsiden av totalitetssonen. Dette skyldes sollys som passerer gjennom Jordens ozon-laget.
Foto: NASA·Zixiong Jin

Fenomenet forekommer rett før og rett etter totaliteten, og siden Månen sett fra størstedelen av landet denne gangen allerede er totalt formørket når den står opp, er det etter totaliteten vi bør se etter blåfarger.

Rødfargen skyldes altså lyset fra alle Jordens solnedganger og soloppganger, mens blåfargen skyldes ozon som befinner seg høyere opp i atmosfæren. Ozon absorberer mer rødt enn blått lys.

De siste årene har det blitt mulig å undersøke den kjemiske sammensetningen til planeter rundt andre stjerner. Når en exoplanet passerer foran moderstjernen, går litt av stjernelyset gjennom atmosfæren og får «fingeravtrykk» i form av såkalte linjer som bestemmes av hvilke stoffer som er i atmosfæren.

Når en exoplanet passerer foran moderstjernen sin, vil litt av stjernelyset trenge gjennom planetatmosfæren og få «fingeravtrykk» av stoffene i atmosfæren. Ved å spalte lyset i de ulike fargene, kan sammensetningen undersøkes ved hjelp av såkalt spektroskopi. I dette tilfellet er det markert H2O (vanndamp), CO2 og CO-molekyler. Planeten selv er ikke synlig med dagens teleskoper.
Illustrasjon: ESA (LICENCE CC BY-SA 3.0 IGO or ESA Standard Licence (content can be used under either licence)

Fenomenet er det samme som gir Månen rød- og blåfarge (evt. grått) under totale måneformørkelser. Under den kommende formørkelsen får vi derfor dokumentert metoden som både kan gi oss veldig interessant informasjon om sammensetningen til planeter som er svært langt unna, og bevis for eventuelle livsformer.

I påsken ble det kunngjort at en slik såkalt biosignatur var funnet i atmosfæren til planet K2-18 b som er 124 lysår unna oss. De spektakulære resultatene har blitt omdiskutert i forskermiljøer og er foreløpig ikke sikre nok at til at vi kan fastslå at det er liv på denne planeten, men det er en mulighet, og nye undersøkelser har dokumentert at det er snakk om en vannplanet.

Kunstnerisk fremstilling av planeten K2-18 b (til høyre, i forgrunnen), stjernen K2-18 (venstre) og planeten K2-18 c (mellom de førstnevnte). Tilstedeværelse av metan og karbondioksid og lite ammoniakk tyder på at planet K2-18 b kan ha et hav av vann under en hydrogenrik atmosfære.
Illustrasjon: NASA, ESA, CSA, Joseph Olmsted (STScI)

Spektret av lyset som har passert gjennom atmosfæren til K2-18 b, observert med instrumentene NIRISS og NIRSpec på det nye romteleskopet JWST. Observasjonene viser at planeten har metan og karbondioksid i atmosfæren. Påvisningen av dimetylsulfid er derimot mer omdiskutert og foreløpig ikke sikker nok til at vi helt kan fastslå at dette mulige biosignatur-molekylet finnes i atmosfæren.
Graf: NASA, CSA, ESA, J. Olmstead, N. Madhusudhan

Dersom det skulle vise seg faktisk å være dimetylsulfid i atmosfæren på denne planeten, kan det komme fra levende organismer i havet som tilsvarer fytoplankton i jordiske hav.

Slik kan jordisk fytoplankton (planteplankton) se ut. Bildet viser flere ulike arter.
Foto: NASA Earth Expeditions/University of Rhode Island/Stephanie Anderson

Formørkelsen 31. januar 2018 sett fra Solen. Animasjon som viser formørkelsens forløp sett fra Solen.
Illustrasjon og animasjon: Sannes & Ødegaard

Hvordan opplever du best fenomenet?

Selv om alle faser av formørkelsen blir fantastisk flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen kommer til syne igjen etter å ha vært formørket. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Fordi jordskyggen er buet, vil man under den delvise fasen ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund!

MER INFORMASJON

Måneformørkelsen 14. ars 2025

Flere himmelbegivenheter

Metoder for å finne exoplaneter